Pigmentflekker i huden

Det finnes flere ulike former for brune flekker i huden (pigmentforandringer). I dette blogginnlegget kan du lese om de vanligste pigmentforandringene, nemlig melasma, leverflekker (lentigo solare) og brune arrforandringer etter kviser (postinflammatorisk hyperpigmentering). Felles for alle er at de trigges av sollys, slik at solbeskyttelse er alfa og omega for behandlingen. 

Melasma

Melasma sees som brune pigmentforandringer i ansiktet, og trigges svært lett av UV-lys. Flekkene er ofte brune, men kan også ha et grålig skjær dersom pigmentet sitter dypt i huden. Utbredelsen kan variere mye. Noen får det kun på for eksempel overleppen (“pigmentbart”), mens andre kan få det spredt i hele ansiktet. Som oftest er utbredelsen symmetrisk. 

Melasma skyldes i mange tilfeller hormonelle endringer i forbindelse med p-piller/hormonspiral eller graviditet. Men noen er uheldige og får disse pigmentforandringene uavhengig av hormonstatus. Disse personene har da hyperaktive pigmentceller i huden. Dvs at det skal svært lite UV-lys til for å trigge dannelsen av pigment  i huden. Melasma sees oftest hos kvinner, og oftere hos personer med mørkere hudtyper enn lysere hudtyper.

Dessverre er tendensen til å få melasma kronisk. Dvs at dersom du først har fått dette, er det stor sannsynlighet for at du får det igjen også neste vår/sommer når solen kommer tilbake. Hos noen vil de brune flekkene forsvinne i vinter-halvåret, mens andre trenger behandling for å bli kvitt det. 

Forebygging med solkrem

Melasma er en av de mest behandlingsresistente hudtilstandene som finnes. Derfor er forebygging den desidert viktigste behandlingen. Personer med melasma bør bruke solkrem med både SPF 50 og UVA-beskyttelse hver dag året rundt. Bemerk at dagkremer med solfaktor kun inneholder UVB-beskyttelse. UVA-beskyttelse er det stort sett kun solkremer som har. I tillegg bør pasienter med melasma også beskytte huden mot synlig lys (hvitt lys fra lamper) og blått lys (fra PC-skjermer og mobiler).

Derfor bør du velge solkrem med fysisk filter i stedet for kjemisk filter, da det kun er fysiske filter som beskytter mot alle typer lys, ikke bare UV-lys. Fysisk filter vil si at kremen inneholder jernoksid eller zinkoksid. Slike kremer gir ofte en hvitlig farging av huden, men det er de siste årene kommet flere gode solkremer med fysisk filter som ikke gir denne effekten. Sjekk f.eks ut solkremene til SkinCeuticals og Avene B-protect.

For mer informasjon om ulike typer solkremer, les eget blogginnlegg.

I tillegg til daglig solkrem anbefales C-vitamin serum daglig til pasienter med melasma, dette tas på før solkrem om morgenen. C-vitamin serum er vitenskapelig bevist å forebygge DNA-skade og lysne huden når det brukes som fast forebyggende behandling. SkinCeuticals CE Ferulic serum er et godt alternativ.

Andre behandlinger for Melasma

Selv om forebyggende behandling er det aller viktigste ved melasma, finnes det også andre behandlinger. Disse skal alltid brukes i høst/vinter- halvår og ikke i sommerhalvåret. Behandlingen som har best vitenskapelig påvist effekt, er en krem som heter Pigmanorm. Dette er en reseptbelagt krem som inneholder tre aktive ingredienser: hydroquinon (blekemiddel), retinoid (a-vitaminsyre) og hydrokortison. Våre hudleger har lang erfaring i behandling med Pigmanorm. 

De siste årene er det kommet flere studier som viser god effekt av tranexamsyre til behandling av melasma. Serum som inneholder tranexamsyre kan derfor være verdt å forsøke. I tillegg er det vist at tranexamsyre i tablettform (cyklokapron) har effekt ved melasma, men dette er foreløpig ikke en godkjent behandling i Norge for melasma.

Laserbehandling anbefales generelt ikke til melasma, da det er stor risiko for at melasma kan bli verre med laserbehandling. 

Leverflekker (lentigo solare)

Mens melasma ofte debuterer hos yngre kvinner, kommer leverflekkene med økende alder hos både menn og kvinner. Dette er en svært vanlig hudforandring, og sees som velavgrensede brune flekker av varierende størrelse. Fargen kan variere fra lys til mørk brun. De oppstår på soleksponerte områder som f.eks ansikt, bryst, hender, underarmer og legger. Leverflekker (lentigo solare) kan noen ganger være vanskelig å skille fra lentigo maligna, som er en saktevoksende type føflekkreft. Det er derfor viktig med riktig diagnose før behandling.

Leverflekker kan behandles effektivt med frysebehandling, eventuelt med laser. Behandlingen bør helst gjennomføres i høst/vinter-halvår for å få penest mulig kosmetisk resultat. Noen ganger må behandlingen gjentas etter noen uker for ønsket effekt.

Brune arr etter kviser (postinflammatorisk hyperpigmentering)

Brune arr (hyperpigmenteringer) kan oppstå etter alle former for hudskader og hudsykdommer. Den vanligste årsaken er kviser, spesielt hvis man har “plukket” på de. Det er derfor viktig å få behandlet kvisene, slik at dette unngås. Hyperpigmenteringer er vanligere jo mørkere hudtype du har. Dersom du blir lett solbrun, har du også større risiko for å brune arr. Brune arr kan behandles med frysebehandling, eventuelt med laser. 

Ikke vent - book time i dag:

Skrevet av hudlegene Eli Synnøve Lilleskog & Emilia Hugdahl