Alt du trenger å vite om solkrem og hudkreft

Det er to viktige grunner til å bruke solkrem:

1.       Forebygge hudkreft

2.       Forebygge hudaldring (rynker, pigmentflekker, tap av elastisitet)

Sollys er den aller viktigste årsaken til både hudkreft og tidlig aldring av hud. UV-stråler har samme betydning for hudkreft som røyking har for lungekreft. Sollyset inneholder både UVB og UVA-stråler. UVB forårsaker solbrenthet, som er den viktigste årsaken til føflekkreft (melanom). UVA gjør huden solbrun (det er UVA-lys som brukes i solarium), men er også den viktigste årsaken til aldringstegn i huden så som rynker og pigmentflekker. Både UVA og UVB forårsaker alle former for hudkreft, og forstadier til hudkreft.

Føflekkreft er den farligste formen for hudkreft, og kan forekomme også hos yngre pasienter. De to andre formene for hudkreft (basalcellecarcinom og plateepitelcarcinom) er de vanligste, og forekommer hyppigere med økende alder. Den aller, aller viktigste måten å forebygge alle former for hudkreft, er å beskytte seg mot sollys! Som bonuseffekt av solbeskyttelse utsettes også aldringsprosessen i huden. Før du leser videre skal du likevel huske at solkrem er bare en av måtene å beskytte seg mot solen på: å holde seg i skyggen når solen er på sitt sterkeste, eller bruke f.eks caps og T-skjorte er enda mer effektivt.

Bør man beskytte seg mot annet lys enn UVA og UVB-stråler?

Ja, nyere studier viser at også synlig lys (hvitt lys) fra sol og innelys, og blått lys fra digitale skjermer forårsaker hudaldring. Dette er blitt aktualisert ytterligere under corona-pandemien, hvor arbeidshverdagen i økt grad er blitt digital, foran skjermen.  

Hva betyr «solfaktor» (SPF)?

Alle solkremer beskytter mot UVB-lys. Solfaktoren (SPF) angir hvor god beskyttelsen for UVB-lys er. Tallet oppgitt som solfaktor på solkremen angir hvor mye lengre tid du kan være i solen før du blir solbrent av UVB-lys. F.eks betyr solfaktor 50 at det tar 50 ganger lengre tid før du blir solbrent, enn hvis du ikke brukte solkrem. Tilsvarende tall finnes ikke for UVA-lys. Dersom solkremen beskytter mot UVA, er dette angitt ved at det står spesifikt «UVA» med en ring rundt. Dersom dette ikke står, har solkremen kun UVB-beskyttelse.

Hvor høy solfaktor bør man velge?

Solbeskyttelsen som er oppgitt på solkremen gjelder bare en viss tid, altså må man smøre seg inn på nytt ila dagen for å være sikker på å ha tilstrekkelig beskyttelse. Hvor ofte man må smøre seg skal være oppgitt på solkremen.  Slik sett er det praktisk å velge en solkrem med høyest mulig faktor for å slippe å smøre seg like ofte. Velg solfaktor 50! 

Solkrem og vitamin D

En av de vanligste innvendingene mot solbeskyttelse er at man ikke får nok vitamin D. Som kjent er solen en viktig kilde til vitamin D. For å få dagsdosen av vitamin D er det tilstrekkelig med 10 minutters soleksponering uten solkrem daglig. Det er likevel ikke nødvendig å vente 10 minutter før du smører deg, fordi ingen i praksis klarer å smøre seg med tilstrekkelig mengde solkrem, og hyppig nok, til at solbeskyttelsen blir total. Du vil altså få nok vitamin D selv om du bruker solkrem. Men hei, hvorfor ikke bare helgardere seg og ta vitamin D-tilskudd?

Er det nok å bruke dagkrem med solfaktor?

Dagkremer og ulike make-up kremer (foundations, CC-kremer) inneholder ofte solfaktor, altså UVB-beskyttelse. Men de inneholder ikke UVA-beskyttelse! Det vil si at de ikke beskytter mot aldring av huden, og heller ikke mot UVA-relatert hudkreft. Dagkrem med solfaktor er altså IKKE en fullgod solbeskyttelse.

Kjemisk eller fysisk solfilter?

Kjemiske solfiltre beskytter effektivt mot både UVB og UVA -lys, men beskytter ikke mot synlig hvitt lys og blått lys fra skjermer. Kjemiske filtre beskytter huden ved å absorbere UV-strålene. Fysiske filtre inneholder mineraler (titandioksid, sinkoksid og jernoksid) som reflekterer sollyset. I starten var det kun fysiske filtre i solkremer, og mange kan nok huske at man fikk en hvitlig farge på huden av disse solkremene. Kjemiske filtre ble dels utviklet for å være mer kosmetisk akseptable, da de ikke er like synlige på huden. Fordelen med fysiske filtre er at de i tillegg til å beskytte mot UVB og UVA, også beskytter mot synlig lys og blått lys. Dessverre er det flest solkremer med kjemisk filtre på markedet, det er ikke like lett å finne solkremer med fysisk filter. Under finner du forslag til solkremer med fysisk filter. Ellers er en løsning å bruke solkrem med kjemisk filter, og så supplere med en foundation eller CC-cream. Dette er fordi make-up kremer inneholder jernoksid (det er jernoksid som gir brunfargen i kremen), og vil derfor beskytte mot synlig lys og blått lys.

Eksempler på solkremer med fysisk filter:

• Skinceuticals Mineral UV defence

• Photoderm Max Tinted Cream 50+ fra Bioderma

• Avene Compact SPF 50 fra Avene

• Reflectant Sunscreen fra Tayside pharmaceuticals
  

Oppsummert:

Vi vil avslutte med en oppfordring: Kos deg ute i solen! Men sørg for å ikke bli solbrent, enten med bekledning, ved å ta pauser i skyggen eller ved å bruke solkrem. Og hvis du er opptatt av å holde huden rynkefri og uten pigmentforandringer lengst mulig, er det i grunnen kun en ting som gjelder: solkrem:)

Les også denne saken i Dagbladet hvor hudlegene på Bryggen uttaler seg om solkrem.

Har du hudproblemer eller mistanke om at du kan ha solskader?
Ikke vent - book time i dag:

Les mer om hudkreft og solskader her:

Skrevet av hudlegene Eli Synnøve Lilleskog & Emilia Hugdahl